InaCassandra

1 år senere!

2010-07-23T23:48:00.000+02:00

Nå, 1år og nesten 3 mnd etter jeg skrev det siste innlegget mitt sitter jeg her og ler litt for meg selv! Jeg sitter da i den samme leiligheten med den samme pc`en men i en ny sofa og tenker tilbake på hvor mye som egentlig har forandret seg og om hva som er ganske likt som det var før.

Det var ganske gøy og lese hva jeg skrev mai i fjor, og tenke på hvor mye som har skjedd siden det.. Det har både skjedd posetive ting, men også negative ting (men ingen mennsker kan unngå noe motstand). Men jeg må da begynne og fortelle dere hva som har skjedd siden da og nå! Og det første jeg vil fortelle dere er; 1. Jeg BEGYNNER på SKOLE om under 3 uker!! Jeg, Ina Cassandra som skrev og følte for 1 år siden at jeg ALDERI kom til å begynne på noe skole. At jeg alderi kom til å 1, komme inn på noe skole. 2, Greie å gå på skole eller 3, flytte fra Hønefoss eller 4, kommer til å bli noe. Og nå sitter jeg her da i en ned pakket leilighet i Hønefoss med bare papp esker rundt meg og klar for å hoppe i det og bli student!

Den andre tingen som har skjedd er at; 2. Jeg sitter her da klar for å flytte, og flytter til Oslo men ikke aleine men jeg blir SAMBOER!! Jeg blir samboer med verdens beste KJÆRESTE! Og hvem var det også for ca 1 år senden sa at "jeg kommer alderie til å bli sammen med noen! Ingen vil ha meg eller ingen greier å være sammen med meg!" Men her sitter jeg da, 1 år senere og har kjæreste og skal begynne på skole ;)

Den 3 tingen som også har forandret seg siden den gang er; Jeg skrev at jeg nok alltid kom til å bo i Hønefoss, mens alle andre reiste rundt eller flyttet på seg. Og som dere sikkert har skjønnt nå så flytter jeg til Oslo om en ukes tid.

Det er virkelig merkelig hvor mye som kan forandre seg på 1 år. Jeg kan vedde ganske mye på at når jeg skrev det siste innlegget mitt her i fjor satt jeg nok og kjede røyket en 20 pak røyk og veide 95kg! Mens nå 1 år etter har vært røyk fri over 6 mnd og 40 kg lettere! Og skal løpe en etape på maraton om 2 uker (noe jeg virkelig virkelig angrer på at jeg sa at jeg skulle være med på! ;) Men sagt er sagt, og nye joggesko er kjøpt inn)

Og når jeg nå sitter og skriver ned og virkelig tenker på allt som har skjedd på godt å vondt så må jeg allikevell konkludere det med at; Ja, jeg er ganske fornøyd med hvordan ting har blitt! Så får jeg ta det som kommer videre på strak arm!

Smil!

Hvor går verden videre?

2009-05-07T00:20:00.000+02:00

Ja, hvor går verden videre hen?
Jeg har hatt mange planer, men det har ikke skjedd veldig mange ganger at jeg har fullført den. Så hva nå? Jo, igjen så har jeg hatt planer om skole og en utdanning. Jeg var veldig gira til å begynne på skole igjen etter en del år. Jeg så virkelig fram til det. Men nå er jeg ikke så sikker igjen. Jeg hadde lyst til å begynne på kunst og design skolen i Oslo. Men 1 så var jeg vist ikke klar for det enda sa de. Og 2 så mistet jeg troen på det selv. Hadde jeg vært klar for å gå på skolen 5 ganger i uken? Lange dager og masse stress? Jeg vet ikke helt selv! Og vis jeg hadde begynnt så hadde jeg sikkert sluttet igjen etter en stund, det gjør jeg alltid! Så hva nå? Jo, jeg har vært i kontakt med psykisk helse i skolen (venn1) og skal på et seminar i september. Meg vil jeg egentlig det? Eller gjør jeg det bare for andre? Jeg vil så gjærne vise for de andre at jeg også kan noe at jeg betyr noe for andre og at de kansje kan se at jeg også kan noe! Men kan jeg det? Har jeg mistet helt troen på meg selv? Jeg vet sannelig ikke. Men jeg tror nok sannheten er at jeg har gjort det!
Men hva skal jeg gjøre resten av livet mitt da? Suse rundt og ikke gjøre noe?
Jeg jobber jo på et sykehjem og har gjort det i 3 år nå. Og mange sier: Ja, men Ina, det er jo noe for deg! Vil du ikke bli hjelpepleier eller noe sånn da? Jo, jeg stor trives i jobben nå, men jeg kunne alderi tenkt meg å vaske rumper i 40år til! Det er ikke det jeg vil! Og det må nesten folk skjønne nå!
Jeg var jo i kontakt med NAV når jeg trodde at jeg skulle begynne på skole til høsten. Jeg spurte om økonomisk støtte hvis jeg skulle begynne. Men da sa de at hvis jeg skulle begynne på den skolen kunne jeg ikke få noen støtte pga at jeg ikke fikk en sikkelig utdanning av det og de sa også: Ja, men du trives jo så godt i jobben din så du kan få støtte hvis du begynner på hjelpepleieren! Men igjen: NEI, JEG VIL IKKE BLI HJELPEPLEIER!! Så hva er vitsen da? Jeg har ikke god nok økonomi til å begynne på skole utens dems støtte. Da må jeg flytte ut av leiligheten og flytte til mamma igjen. Noe som ikke er aktuelt! Jo, det er bra hos mamma. Men jeg må ha et sted for meg selv nå!!
Og for det andre så kan ikke jeg begynne på hjelpepleieren pga at jeg har så sterk dysleksi og dyskalkuli at jeg trenger hjelp av andre hele veien! Og for det 3 så kommer jeg nok ikke inn på skolen en gang fordi jeg har så og si ikke karkterer! Så allt stopper meg! Får jeg motivasjonen da til i det hele tatt orke og tenke på noe utdanning da? NEI! Så da gir jeg opp...Jaja, man skal jo alderi gi opp sier de...Med fuck det!!
Det var en som sa her om dagen om søskene mine: Ja, Eirik og Tonje drar ut i det store utlande mens Ina blir hjemme her i Hønefoss! Da tenkte jeg at jeg hadde lyst til å vise dem at jeg også kunne dro ut av lande og gjøre noe! Men igjen så stopper ALLT meg! 1. jeg kan veldig dårlig engelsk så jeg hadde ikke klart meg aleine en dag en gang! 2. jeg har veldig fly skrekk og 3. Hva skal jeg gjøre der? Jeg kommer jo ikke inn på ting så hva er vitsen? Nei, jeg tror det blir Hønefoss, sikkert hele livet!!
Når jeg er ute på byen og møtter mange gammle skole venner og det forteller hva de gjør, hva det driver med og hvor dem har vært! Så spørr dem meg: Ja, Ina hva gjør du for noe spenndene da? Næææ...Skal vi se...IKKE EN DRITT! Jeg har jobbet på samme sted i 3 år nå jeg har en 23% stilling der og resten av tiden sover jeg! Ja, det er jo veldig interesant!! Nei, det er ikke det hvis noen tror det!!
Så igjen. Hva nå? Hmmm...Har ikke noe svar på det! Egentlig er det veldig liten vits og være her da når jeg ikke skal gjøre noen ting! Jeg sitter og røyker en 20 pakkning med Marlboro hver dag. Ja, det er et virkelig et bra liv!!
Så alle mine venner er enten på skolen hver dag eller har en fulltids jobb et eller annet sted. Så ja, det er lite og gjøre.
Men liker jeg det egentlig? Ja, til en vis grad så gjør jeg jo det! Men jeg skulle virkelig gjøre noe så jeg fikk vist andre at jeg gjør noe med livet mitt jeg å! Få respekt for at jeg kan noe osv! Men den gang ei.
Så ja, da får jeg vel bare sitte her og vente. Vente på at noe pluselig skal skje. Men kommer den dagen? Og vis den kommer er jeg sikkert i 40årene og da er det forseint! Nei nei, det er jo ikke forseint. Men det er jo ikke det samme og være studen når men er 40 enn hvis man er i 20 årene! Så det vil si at jeg også går glipp av student livet også!! Jeg føler jeg går glipp av det meste som andre får med seg! Er ikke rart jeg føler meg andeleds!!
Men ja, da får jeg sitte her og tvinne tommeltotter.
Så får vi se om det blir noe av meg!

Er det kult og være psykisk syk?

2009-05-04T23:33:00.000+02:00

Jeg vet faktisk om at noen synes det er kult! På en måte skryter på seg at man er psykisk syk.
Hvorfor gjør man det? Og hva er det som er så kult med og være det?

Jeg har tenkt litt på det og det kan hende dem gjør det fordi:
1. Man trenger oppmerksomhet. Noe man på en måte får når man er syk-enten man er syk psykisk eller fysisk. Sånn er det bare. Familie og venner rundt deg gir deg det Man er der for en og er litt mere oppmerksom på den som er syk. Derfor får man mere oppmerksomhet enten man vil eller ikke!
2. Man trenger og føle seg "andeledes" enn de andre. Ja, man er vel kansje litt "andeledes" enn andre når man sliter. Man føler iallefall det selv.

Men hva er kult med det?
Jeg vet egentlig ikke. Jeg greier ikke helt og sette meg inn i den situasjonen om at jeg skulle synes det var kult. Men jeg har pratet med enn del som mener det er kult og på en måte skryter på seg at dem sliter.
Jaja, man har kansje hvert litt deprimert, men man kan ikke kalle seg psykisk syk fordet! Da hadde alle mennsker i denne verden vært psykisk syke! Og det er vi ikke!?
Så når kan man kalle seg psykisk syke da?
Hmmm...Et veldig vanskelig spørsmål! Men jeg mener iallefall at man kan ikke bare skrike ut på et vors bare for å få oppmerksomhet at: Jeg er psykisk syk! Når man har hatt kjærlighets sorg i 2 uker!! Jeg vil ikke da annse den personen som psyksik syk! Men bare at man har et ekstremt stort behov for oppmerksomhet!
Jeg følte det ble helt feil. Og hadde mest lyst til å gå bort til den personen og spørre hvorfor hun mente hun var det? Men nei, jeg gjorde det ikke, men ja, jeg angrer fordi det hadde vært ett veldig interssant svar tror jeg! :P
Det er dette jeg mener med at folk skryter på seg at det er psykisk syk. Hva følte hun når hun sto der og sa det til alle? Hun følte seg sikkert kul! Men da kommer jeg inn på det igjen...Hovorfor blir man kul av å slite?
Ikke at noen andre der synes hun var så veldig kul men hun trodde det selv! (måtte være der for å skjønne det helt) :P
Så vis noen kan svare meg på det hadde jeg blit glad! :D :P

Men bare for å si det: Så synes jeg ikke det er noe kult og slite!!!
Hvilkent fordeler gir det meg?? INGEN?
Det er så og si bare negative ting med det!
1. Sluttet på skolen. Gikk glipp av masse masse som vennene mine gjorde og det er ikke så veldig kult!
2. Vanskelig og gå ut og være sosial noen ganger.
3. Det blir mange dager i sengen.
4. Man gråter for den minste ting.
5. Kan nesten ikke jobbe.
6. Hver minste ting ser jeg problemer i.
7. Allt styre med penger, søknader og ikke minst NAV!
8. Bli innlagt! (Ikke så veldig kult for dem som tror det!)
9. Og ikke orke og le.
10. Føler man mister venner og familie.
Jeg kan rammse opp mange mange ting. Men dette får holde!

Jeg mistet masse. Jeg mistet lysten på og leve. Jeg mistet lysten på og gå på skole og få meg en jobb. Jeg hadde ikke lyst på noen familie, ikke noen kjæreste eller et liv.
Jeg mistet lysten på og le og smile.
Jeg mistet lystet på så og si allt!
Er det kult!?

Mange vet ikke hva dem prater om. Dem slenger ut med noe uten at dem vet hva det innebærer!
Slutt med det!
Begynn og male eller tegne noe fint hvis dere har lyst på oppmerksomhet!
Mye bedre det enn og si noe man ikke vet noe om!

Månelys.

2009-04-30T00:23:00.000+02:00

Dette bilde malt jeg når jeg var innlagt på Psyiatrisk sykehus.

2009-04-29T23:45:00.000+02:00

Så da begynner jeg og skrive om hva som skjer rundt meg og hva som har skjedd. Jeg kommer til og bruke denne bloggen til veldig mye. Kommer til å skrive om min historie og hva som skjer rundt meg.
Kommer og ta opp flere temaer. Men blir vel mest om psyiskhelse-noe jeg er veldig engasjert i :)

Så da begynner jeg:
Det har skjedd mye i livet mitt de siste mnd.
Jeg fant ut en gang i septemer/oktober og jeg måtte gjøre noe for psyiskhelse her i Norge.
Jeg kunne ikke bare sitte i sofaen hjemme og irritere meg for at det er for lite info om dette! Så da gjorde jeg noe med det.
Jeg kontakten lokal avisen her i Hønefoss og spurte om jeg kunne fortelle min histore, om en helt vanelig jente på 21 år som har hatt en litt vanskeligere vei og ga en noen andre.
Jeg måtte kontakte dem opp til flere ganger, men til slutt så kom jeg igjenom med de :)
De skrev en artikkel om hvordan jeg opplevde livet og hva jeg har slitet med.
Jeg gjorde det fordi jeg skulle vise at hvem som helst kunne slite og at de ikke var aleine! Veldig mange tør ikke og prate om det og holder det meste inni seg, så jeg ville sette et ansikt på det!

Jeg sliter med veldig mye og jeg fortelle om noe av det nå, så dere skjønner hva dette handler om, men jeg kommer til og gå mere i dyben i det senere.
Men jeg ble iallfall født med en sterk for for Dysleksi og Dyskalkuli. (Lese og skrive vansker og tall forstålense).
Jeg har også diagnosjen ADHD (ADD) den fikk jeg i en alder av 19år.
Jeg sliter med Angst og angstanfall. Tvangstanker/tvangshandlinger. Er Bipolar type 2. Og har slitt lenge med selvskading.
Noe av dette skal jeg fortelle mere om senere!

Men iallefall så etter jeg var i Ringblad her i Hfs så kontakten jeg VG. Og der fikk jeg svar så og si ganske fort. De ville skrive en artikkel om meg i vg nett. Så da dro jeg til Oslo og ble intervjuet der :) Og da ble det bare mere og mere..P4 kontaktet meg. Jeg kom på sytten tretti...Og det var skummmelt!
Og når jeg hadde sagt A så må jeg også si B. Så da kontaktet jeg Tv2 :)
Og like etter det så kontakten de meg og jeg skulle komme på direkte Tv på Waschera. Jeg dro inn til Oslo igjen, ble satt i sminken og ente i sofaen der.
Det gikk ganske bra synes jeg for å værte første gang på direkte sent tv!
Allt jeg har gjort har jeg bare fått brae tilbakemeldiger av :)
Masse masse posetivt (noe jeg skal også skal gå nermere inn på senere) :P
Men så en mnd etter jeg var på Waschera så ringte Tv2 igjen og spurte om jeg ville bli med på God morgen norge og jeg sa ja! Så da var det inn til Oslo igjen (hvorfor er ikke bare allt i Hønefoss!!) :P Og ble sminket og jeg satte meg ved borde. Følte nesten at det var litt skummlere fordi dette var på en måte litt "større". Masse voksene mennsker og noe fag folk! Og det er jeg så absolutt ikke! :P

Så nå er det ca 1 uke siden jeg var der.
Jeg har blitt skrevet ut fra der jeg har vært innlagt. Ble det torsdagen før påsken (er ikke helt sikker på datoen): Jeg har da vært der i 1år og 3mnd. 6mnd på døgn og resten på dag, 2-3 ganger i uken :)
Men nå er jeg ferdig og jeg annser meg ikke lenger som gæren! :P :P Elller....Ikke :P
Jeg har nå starten på en nye epoke i livet mitt. Jeg vet ikke hvordan det kommer til å gå, men jeg må bare hoppe i det og ta sjansjen!

Sånn da har jeg iallefall fått skrevet litt i dag :)
Og man skal ikke se bort ifra at det kommer mere etterhvert! :P

Da prøver vi igjen :)

2009-04-29T23:40:00.000+02:00

Nå er dette 3 gangen jeg har prøvd dette, og nå skal det funke...Håper jeg! ;)
Skulle egentlig begynnt på dette for leeeenge siden, og det gjorde jeg også, men så datt jeg ut av det igjen. Så nå må jeg fikse og trikse og da blir det nok bra :D